Når effekta av kildesortering blir debattert i media er dette eit spørsmål som stadig blir stilt, og svaret er: sjølvsagt ikkje. Men veit du kvifor? Fordi spørsmålet blir stilt på feil måte.
Det blir for enkelt å samanlikne kildesortering og resirkulering med andre klimatiltak kor potensialet for reduksjon av CO2-utslepp er større, som å kutte flyreiser og slutte å køyre bil. Avfall handlar om meir enn CO2 og klima. Det handlar om gjenvinning og utnytting av ressursane, og dermed blir det ikkje rett å sette kildesortering opp mot andre klimatiltak.
I ei perfekt verd kjøper vi bare kvaitetsprodukt som varar til evig tid, som vi aldri ønskjer å byte ut og som blir levert utan emballasje. Men verda er ikkje perfekt og avfall er uunngåeleg. Vi produserar store mengder avfall kvar einaste dag, nesten eit halvt tonn i året per innbygger i Norge.
Kildesortering handlar ført og fremst om å ta vare på desse ressursene, og det er noko fleire enn vi i Norge er oppteken av. EU stiller krav om at 65 prosent av alt avfall skal bli materialgjenvunne innen 2035. I Norge i dag materialgjenvinner vi i underkant av 40 prosent, og vi skal brette opp ermene for å redde enda fleire ressurser.
Avfallet du sorterer er råvarer som kan bli brukt på nytt, og det er meir klimavennleg å bruke råvarene på nytt enn å utvinne nye råvarer.