Ofte stilte spørsmål

Nei, men du kan dele dunker med naboen gjennom samarbeidsrenovasjon løsningene vi har.

Du kan lese meir om det her

Det fins mange gode tips og oppskrifter slik at matrestar vert spist opp og ein unngår matsvinn. I Bruk-opp-leksikonet til Matvett finn du oppskrifter til einkvar matrest. Å kaste mindre mat er ikkje berre bra for miljøet, det er også bra for lommeboka.

Det er politisk beslutta at vi skal sortere ut mat i eigen behaldar i Ålesundregionen. Gjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å iverksette EU-regelverk i norske lovar og forskrifter. EU har vedtatt obligatorisk innsamling av matavfall og plastavfall innan 2023.

Myndigheitene med Miljødirektoratet i spissen er heilt tydelege på at vi framover må bli enda betre til å sortere avfallet vårt, slik at det kan bli gjenvunnet og gå inn i ein sirkulær økonomi.

Det betyr at vi alle må bli flinkare til å sortere det vi brukar, og enda viktigere er det at vi tar betre vare på det vi allereie har og forbrukar mindre. Dette vil vi alle merke i åra som kjem, gjennom nye krav og reglar som har utspring i EU sin «green deal».

Dersom du har lite avfall, kan du inngå ein samarbeidsavtale for renovasjon. Då vil du dele renovasjonsbehalderane med naboen din og samtidig få redusert renovasjonsavgifta.

Viss du representerer eit sameige eller borettslag, kan du ta kontakt med oss for å avtale ei befaring. Saman finn vi gode løysingar.

På sikt ønskjer vi å gå over til bioposar. Den ventilerte korga lar fukt fordampe frå matavfallet i bioposen. Dette gjer posane meir solide, minskar lekkasjerisikoen og dempar lukta. For bioposar er det sterkt anbefalt å bruke ventilerte behaldarar til matavfallsposen.

Nei, dei grøne posane er ikkje biologisk nedbrytbare.  I alle anskaffingar må vi ha fleire briller på, og valet av den beste typen avfallspose avhenger av fleire faktorar. Både miljø- og kostnadshensyn må takast, saman med funksjonalitet.

Det fins fleire ulike typar posar, og alle har ulike fordelar:

• Bioposar er laga av naturlege material som brytast ned raskt i miljøet. Dei er eigna for matavfall og komposterbar, som betyr at dei bidreg til jordforbedring.
• Plastposar er rimeligare og vanntette. Dette forhindrar lekkasje og lukt.
• Papirposar er biologisk nedbrytbare og kan komposterast. Studier har vist at papirposen har lågare klimaavtrykk enn bioposar, men kan bli våte og potensielt gå i oppløysing.

Vi gjer store innkjøp for å legge til rette for matsortering gamle Ålesund. Vi har eit ønskje om å halde kostnadar og gebyr låge for kundane våre. Difor har vi hittil velt å prioritere plastposar.  Ein eventuell overgang til nye posar - bio eller papir - vil kreve ei endring i sorteringa vi gjer heime. Til dømes kan ikkje flytande matavfall gå i bio-eller papirposar. Matposane vi har bestilt og som no blir delt ut i Ålesund er produsert av 100% post consumer gjenvunnet plast.

Når matavfallsposane blir opna og tøymde, blir dei sortert ut som plastemballasje. Dette vert gjort for å muliggjere materialgjenvinning av posane. Det som ikkje er mogleg å materialgjenvinne går til energiutnytting.

Knyt en grønn avfallspose på dunken din, og renovatørane vil leggje ut ein ny rull neste gong dei er der.

For borettslag eller sameie - kontakt vaktmester/styret.

Det er også mogleg å få tak i grøne posar for matavfall på våre gjenvinningsstasjonar og på servicetorget på rådhuset. Du kan også hente posar hos ÅRIM på Moa.

‍

‍

Dette er for å førebygge at posen opnar seg under innsamlinga.

I slike situasjonar kan det vere lurt å nytte ein dobbel grøn pose og knyte godt att. Om det er særleg varmt ute, og du har plass i frysen, kan det vere smart å oppbevare matavfallet der til tømmedagen.

Plantar og blomar kan innehalde sprøytemiddel og giftige stoff som ikkje er eigna til å produsera gjødsel for jordbruket. Hageavfall kan leverast til våre gjenvinningsstasjonar.

• Emballasje rundt maten
• Andre typar avfall enn mat
• Mat du kan spise
• Bleier
• Avføring
• Snus
• Hageavfall, planter og blomster

• Fruktrestar
• Skrell
• Bein frå kjøt og fisk eggeskal og nøtteskal matolje
• Tørkepapir med matrestar
• Matrestar du ikkje kan spise
• Kaffefilter og kaffegrut

Komposterbare produkter er rekna på heimekompostering, og skal ikkje kastast i matavfallet. Grunnen til dette er at denne typen produkt får ein gummiaktig konsistens når dei blir varma opp i gjenvinningsanlegget, noko som gjer at dei ikkje kan gjenvinnast til biogass og biogjøsel.

Ta av emballasjen før du sorterer maten i matavfallet.

Dersom maten er så forderva at du ikkje ønsker å ta av emballasjen, skal du sortere alt i restavfallet. Det er kun det organisk nedbrytbare som skal i matavfallet og som er mulig å gjenvinne vidare.

Hvis ei matvare har gått ut på dato med «best før»-stempel, betyr det ikkje nødvendigvis at den er dårlig. Bruk sansane og sjå, lukt og smak på maten før du eventuelt kastar den. På den måten sparar du både miljøet og lommeboka.

Er matvaren merka «siste forbruksdag» så skal du ikkje spise den etter denne datoen.

Det fins mange gode tips og oppskrifter slik matrestar vert spist opp og ein unngår matsvinn. I Bruk-opp-leksikonet til Matvett finn du oppskrifter til einkvar matrest. Å kaste mindre mat er ikkje berre bra for miljøet, det er også bra for lommeboka.

Når effekta av kildesortering blir debattert i media er dette eit spørsmål som stadig blir stilt, og svaret er: sjølvsagt ikkje. Men veit du kvifor? Fordi spørsmålet blir stilt på feil måte.

‍
Det blir for enkelt å samanlikne kildesortering og resirkulering med andre klimatiltak kor potensialet for reduksjon av CO2-utslepp er større, som å kutte flyreiser og slutte å køyre bil. Avfall handlar om meir enn CO2 og klima. Det handlar om gjenvinning og utnytting av ressursane, og dermed blir det ikkje rett å sette kildesortering opp mot andre klimatiltak.

‍

I ei perfekt verd kjøper vi bare kvaitetsprodukt som varar til evig tid, som vi aldri ønskjer å byte ut og som blir levert utan emballasje. Men verda er ikkje perfekt og avfall er uunngåeleg. Vi produserar store mengder avfall kvar einaste dag, nesten eit halvt tonn i året per innbygger i Norge.

‍

Kildesortering handlar ført og fremst om å ta vare på desse ressursene, og det er noko fleire enn vi i Norge er oppteken av. EU stiller krav om at 65 prosent av alt avfall skal bli materialgjenvunne innen 2035. I Norge i dag materialgjenvinner vi i underkant av 40 prosent, og vi skal brette opp ermene for å redde enda fleire ressurser.

Avfallet du sorterer er råvarer som kan bli brukt på nytt, og det er meir klimavennleg å bruke råvarene på nytt enn å utvinne nye råvarer.

‍